En svært vanlig arbeidsavtale-klausul om lønnstrekk for feilutbetalinger er ikke lov, ifølge Høyesterett.
Fikk lønnstrekk for feil diett
Nylig ble en sak hvor en ansatt hadde fått utbetalt 7962 kroner for mye i diettgodtgjørelser etter en arbeidsreise, tatt opp i Høyesterett. Denne feilutbetalingen hadde seinere blitt trukket fra den ansattes lønn, på det grunnlag at denne formuleringen var i den ansattes arbeidsavtale:
«Er det ved lønningsdag foretatt feil utlønning, kan arbeidsgiver foreta den nødvendige justeringen ved neste eller påfølgende lønningsdager».
Høyesteretts flertall på fire dommere kom til at arbeidsmiljølovens paragraf 14-15 forbød arbeidsgiver å trekke arbeidstaker i lønn for å dekke inn for mye utbetalt diettgodtgjørelse.
«Bestemmelsen må tolkes slik at den avtalen lønnstrekket bygger på, må konkretisere det aktuelle lønnstrekket i en slik grad at arbeidstakeren beholder forutsigbarhet for sine lønnsutbetalinger. Dette vilkåret var ikke oppfylt», står det i dommen.
Lønnstrekket bygger altså på en klausul i arbeidsavtalen som ble inngått lenge før feilutbetalingene av diettgodtgjørelse skjedde, og avtalen konkretiserer derfor ikke det aktuelle trekket, og gir heller ikke trekkgrunnlag etter arbeidsmiljøloven.
Vil få betydning for mange
I en artikkel fra Simployer påpekes det at denne høyesterettsdommen vil få betydning for mange arbeidsgivere, siden det er svært vanlig å ha slike generelle formuleringer i arbeidsavtaler.
– For å sikre den ansatte forutsigbarhet, argumenterer Høyesterett med at avtalen om trekk som skyldes uriktige utbetalinger må skje i forbindelse med feilutbetalingen eller etterpå, sier juridisk HR- og ledelsesrådgiver Hans Gjermund Gauslaa.
Utjevner styrkeforholdet
Arbeidsmiljølovens paragraf 14-15 angir seks tilfeller hvor det kan gjøres trekk i lønn og feriepenger, blant annet «når det på forhånd er fastsatt ved skriftlig avtale».
Det er dermed ingen tvil om at det kan inngås en avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om førstnevntes rett til å foreta trekk i lønn. Spørsmålet er snarere om en generell forhåndsavtale i arbeidskontrakten er tilstrekkelig, ifølge et innlegg fra advokat Kjersti Bolstad.
Lovens formål taler imot at dette skal være tilstrekkelig. Arbeidsmiljøloven skal verne om arbeidstakerens rettigheter, og retten til lønn er en helt sentral rettighet. Arbeidsgiveren vil som regel alltid være den sterke parten i en arbeidsavtale, og loven skal utjevne styrkeforholdet mellom partene. Hvis forhåndsavtaler om trekk tillates, vil forbudet mot lønnstrekk kunne undergraves, framholder Bolstad.
Lønnstrekkene ansatte kan få
Høyesterett avviser likevel ikke at faste lønnstrekk i andre tilfeller kan tas inn i arbeidsavtalen, skriver Simployer, og viser til rettens begrunnelse:
– En avtale som, for eksempel, gir arbeidsgiveren anledning til lønnstrekk for å dekke avtalte husleie- eller kantinekostnader arbeidstakeren løpende pådrar seg, mener jeg må kunne inngås allerede i arbeidsavtalen. Forutsigbarheten for lønnsutbetalingene vil da være i behold.
